forskning

Fra alfabølger til hjernesentre -Meditasjonsforskning gjennom 40 år

Medisinsk forskning med avansert teknologi er i ferd med å alminneliggjøre meditasjon som redskap for stressmestring. Nyere undersøkelser tyder på at Acem-meditasjon og lignende metoder øker aktiviteten i deler av hjernen som har med oppmerksomhet og selvregulering å gjøre, skriver Øyvind Ellingsen. Teknikker basert på metodelyd og ledig mental holdning gir bedre langtidsresultater på stressplager og blodtrykk enn avspenningsteknikker som bygger på konsentrasjon.

Hjernespinn mot hjernesvinn

(Øyvind Ellingsen) Takket være avanserte avbildningsteknikker har uttrykket ”tjukk i hue” fått ny betydning. Tykkere hjernebark tyder på bedre funksjon. Fra biologien vet vi at det er en nær sammenheng mellom hvordan et organ er bygget opp og hvordan det fungerer. En muskel som trener, vokser seg stor og kraftig. Ubrukte muskelceller skrumper. Slik er det også i hjernen. Nerveceller som brukes flittig, danner nye forbindelser – mens svinn av celler og nervefibre fører til nedsatt funksjon.

Sympatisk og usympatisk stress

(Øyvind Ellingsen) Kortvarig stress er sjelden skadelig. Tvert imot – spenning krydrer tilværelsen. Moderate mengder hjelper oss til å mobilisere og mestre utfordringer. Fysisk og mentalt stress øker aktiviteten i sympatiske nerver, som skiller ut mer av signalstoffene adrenalin og noradrenalin. Dette fører til at puls, blodtrykk, muskelstramning og svetteutskillelse stiger. Stoffskiftet mobiliserer energi fra kroppens lagre. Oppmerksomheten skjerpes og handlekraften øker. Når utfordringen mestres, avblåses alarmen. Vi slapper av.

- Meditasjon bidrar til endringer i hjernen

I dette intervjuet i den spanske avisen La Vanguardia våren 2010 forteller Acems grunnlegger Are Holen blant annet om de nyeste forskningsresultatene fra arbeudet med Acem-meditasjon.

Intervjuet førte til over 500 e-poster og over 200 påmeldinger til grunnkurs i Acem-meditasjon i Spania.

Å nei. Langt ifra. Meditasjon reduserer grubling

(Øyvind Ellingsen) Meditasjon øker aktiviteten i områder som regulerer oppmerksomhet og følelser. Førti års forskning har vist at resultatet er grundig avspenning og mindre stressplager. I følge nyere undersøkelser er langtidsvirkningene bedre konsentrasjon og større evne til å se seg selv og mestre psykiske belastninger. Forklaringen kan være at personer som mediterer, blir flinkere til å håndtere forstyrrende tanker.
I 2007 kom en 472 siders rapport om meditasjonsforskning og helse(1). Den var bestilt og betalt av USAs nasjonale senter for komplementær og alternativ medisin, som er et offentlig organ for å vurdere nye behandlingsformer i helsetjenesten. Hvis du er blant dem som synes lesestoff om meditasjon og yoga er mer spennende enn offentlige utredninger, er denne forskningsrapporten en gullgruve. Den inneholder omfattende, uavhengig og pålitelig informasjon om vanlige metoder og hvordan de virker.

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Dyade 2010/01: Vår nye hjerne

- Om synapser og selvforståelse

Det skjer noe i hjerneforskningen for tiden. Gradvis er et nytt bilde av hjernen i ferd med å vinne frem: Hjernen er ikke en fast struktur, som en datamaskin. Hjernen er kontinuerlig i forandring.